Første gang gran ble tatt inn i stua i forbindelse med julefeiringen, var i 1605 i Strasbourg. Dette treet var imidlertid ikke vår vanlige gran, men en edelgran. Skikken spredte seg i Tyskland, og Danmark fikk sitt første juletre i 1804 fra Kiel. H.C. Andersen skrev i 1844 om juletreet som julaftenens midtpunkt. Til Norge kom skikken på begynnelsen av 1800-tallet, og den første omtalen av gran som juletre i Norge er fra 1822. Men det var først i 1930 at juletreet var blitt en vanlig skikk.

I dag sender vi juletrær til flere europeiske byer. Hver jul siden 1946 har et norsk juletre stått på Trafalgar Square. Rotterdam fikk sitt første norske juletre i 1950, Paris og Newcastle litt seinere. Den største grana som er registrert i Norge, ble hogd ved Hønefoss i 1950 og hadde en høyde på 48 meter og var 142 år gammel.

Julenek er også en del av høytiden, og har forbindelse til bondesamfunnet i gamle dager da man foretok innhøstingen med ljå. Man samlet da sammen aksene – med både strå og korn – og bandt de sammen i nek. I julens ånd hang man opp julenek til glede for småfuglene, og skaffet seg samtidig litt ekstra julestemning. Kornslaget som brukes er havre, og vi får våre nek fra distriktet.